Driving a snowmobile for the first time.

På Svalbard er det et must med en lengre scootertur. På scooterryggen kommer man ut i felt og får oppleve vanvittig flotte landskap som ellers ville vært utenfor rekkevidde for den gjengse turist. Den snertne beltebilen frakter deg dit du skal, med forbehold. Det er mange flotte dagsutflukter fra Longyearbyen, f.eks til Barentsburg, båten i isen, Radio Isfjord og ellers ut i naturen. Husk at det er påbudt med rifle når du beveger deg utenfor Longyearbyen pga isbjørnfare. Vis respekt når du ferdes i de Arktiske strøk.

Snøscooterutleie er perfekt for en lang-weekend på gruppetur. I Longyearbyen er det opptil flere utleier. Inkludert i prisen følger dress, sko, hansker og hjelm samt den beskyttende finlandshetta som er et absolutt must for å unngå frostskader i fjeset. Min erfaring med hjelm er at det lett kan dugge og froste på skjermen, og man blir da tvunget til å skyve opp denne for å se, det kan fort bli veldig kaldt når man kjører i 100 km timen og legger til motgående vind. Derfor er det lurt å utstyre seg med en skikkelig bra ansiktsdekkende finlandshette med pustehull til munnen og gjerne ekstra goggles. Husk også et lag med kuldekrem og gjerne silkehansker under yttervottende. Scooteren har som oftest varme i håndtakene så du fryser ikke på hendene under kjøring, men ved pauser kan man fort bli kald. Et tips her er å danse Isbjørn-dansen, det vil si å jage hverandre i ring rundt scooterne...

Noen velger en litt mere fancy design på scooteren sin enn andre, men det viktigste er at du er komfortabel med å kjøre den. Det skal ikke være for hardt å styre rattet, men man lærer seg bedre teknikker etterhvert som i alle andre "sporter". Feks skal man ikke bare trekke rattet til en side når man svinger, men også skyve det vertikalt. Utnytt kraften! Når det går fort kan det bli dårlig sikt pga at vedkommende foran deg blåser opp snøen, men følg sporene i snøen og husk å holde avstand. Ved gradering opp eller ned er det viktig å slakke farten for å få god oversikt. Å lene seg i svingene for å unngå et velt kan føles skummelt i begynnelsen, men det er i grunnen samme prinsippet som ved å ri en hest. Sitt løst og ledig, ikke anspenn deg og følg rytmen!





Jeg fikk kjørt både fort, sakte, svingete, i løssnø, over isbreer, bekkelag og fjorder og opp bratte bakker og ned stup.. I begynnelsen satt jeg anspent, men så fort jeg fulgte rytmen gikk det veldig greit. Hadde et lite tilbakefall i trygghets-følelsen etter å "ha blitt kastet av hesten" tre ganger ved passering av skavler. Jeg ble rett og slett bitt av "Skavl-skrekk", et fenomen jeg var alene om å støte borti på denne turen... Da er det bare å konfrontere frykten, og øve seg på å kjøre over skavler uten å la panikken og frykten for å velte ta over. Etter litt moralsk støtte fra turleder var jeg igjen oppe på hesteryggen, og jeg gleder meg til neste tur ut i felt.