Naturens eget oljemaleri

Roadtrip with the Rypdals!

Longyearbyens Solfest 2010 åpnet med konsert i kirken med Inger Lise Rypdal og hennes stykke"Kvinnen ved brønnen".

Med seg på turnè har hun bl.a med seg sin sønn, Marius også musiker og venn av Christian (nabo). Etter konserten ble vi invitert med på SAS-hotellet for middag, og på en roadtrip dagen derpå! Fantastisk søte mennesker!

Dette er kirkegjengerne! Fra venstre Bettina og Ingrid Sehm; forøvrig min tidligere sjef! Ingrid var på jentetur på Svalbard og vi møttes helt tilfeldig på Huset lørdag, uvitende om hverandres opphold i Longyearbyen. Jeg inviterte henne med i kirken kvelden etter. Til høyre Christian.

Det blåser! Kodak-moment foran skiltet av isbjørn...!

Gjengen på roadtrip! Vanen vi satt i fikk rimet igjen rutene så vi intet kunne se, og dørene frosset fast. Man måtte ut i kulda for å knipse bilder og det var KALDT.


På visitt hos Basecamp Spitsbergens hundestasjon og fangstmannshytte.


Hundegården for hundene som trekker slede. Tøffe typer, dog så vakre og imøtekommende!


Christian blir venner med de fleste på null komma niks!

Her holdes oversikten fra et trygt hi.

Fangstmannshytte i retro stil. Åpent for bevertning og overnatting!

Hytte bygget i pakt med naturen og klimaet på Svalbard?

Tørket sel hengende fra påler møter oss i inngangspartiet. Welcome to Svalbard!

Farmors hatt er på og beskytter mot kulda, men har en tendens til å bli tatt av vinden...

Mor og sønn, Inger Lise og Marius!

Gruve 7. All ære til gruvearbeiderne!

Marius danser med vinden.

Bykaia.

Vel inne fra kulda og tilbake på SAS-hotellet kan man alltids varme seg på en knert.



Vi koser oss i peis-stuen etter en fantastisk biltur utenfor Longyearbyen.

Tusen takk til Inger Lise og Marius og resten av teamet!

Arktisk vs. Antarctica

Oversikt over Arktisk:

Arktisk er områdene rundt Nordpolen. De snevreste definisjonene av Arktisk tilsier at det ikke er fast land i Arktisk, og henviser til det marine isdekket som flyter rundt polen. Bredere definisjoner tar med nordlige områder, som Svalbard, Grønland og også noe av det nordligste Amerika. Navnet Arktisk kommer av det greske ordet Arctos, som betyr "bjørn". Dette har sitt opphav fra stjernebildene Storebjørn og Lillebjørn som ligger i nord. Navnet stemmer jo godt overens med "nasjonaldyret" isbjørnen. Dyrelivet er fortrinnsvis knyttet til havet, som sel, hval, hvalross og isbjørn.

Oversikt over Antarktis: Antarktis er området rundt Sydpolen. For å definere grensen, brukes ofte den antarktiske konvergens, som er et skille mellom kaldt havvann i syd og varmt havvann i nord. Det finnes om lag 60 forskningsstasjoner utplassert av 30 land. Av dyreliv er pingviner og seler av de største i området, samt hval.

I 1939 gjorde Norge krav på området Dronning Mauds land.

Kvinnedagen 8. mars 2010

Kvinner "In the footspeps of Amundsen, in the spirit of Nansen". Som en markering av Kvinnedagen 8 mars, legger jeg ut en link her til en reportasje om Liv Arnesen og hennes team på 7 kvinner, fra forskjellige land, noen uten ski-erfaring, som skal gå sammen til Sydpolen. Visjonen bak turen er økt fokus på miljø og klima-endringer. Arnesen henviser i artikkelen til at Antarktis er "verdens siste villmark", og er det perfekte stedet å fokusere på vann, klima og krigspolitikk.

Turen vil også være inspirerende for jenter som vil "ut på tur selv".
Her er Liv Arnesens egne tips til tøffe jenter som selv drømmer om ekspedisjoner og lange turer:

"Begynn å gå fra hytte til hytte
Ta etterhvert med telt og pulk,
mat og sovepose: Alt du trenger.
Øv deg på å være selvforsynt på tur.
Ta et steg av gangen
Jenter vil ofte heller gå sammen med noen, da er det lett at gutter gjør det praktiske.
Lær deg praktisk turarbeid, ikke la gutta gjøre alt! Skaff deg kunnskap.

Liv Ragnheim Arnesen (født 1. juni 1953 i Bærum) er en norsk polfarer. Liv Arnesens liv er rikt på erfaringer på ekspedisjoner og andre arenaer og har gjort henne internasjonalt anerkjent leder og rollemodell for kvinner og jenter. Liv er et ivrig, men ikke fanatisk friluftsmenneske. Hun er først og fremst opptatt av menneskers utvikling,- voksne som ungdom. Gjennom sine ulike roller som eventyrer, pedagog kurs- og foredragsholder inspirerer Arnesen andre til å se mål og muligheter utenfor egne trygghetssoner.

Med dette ønsker jeg kvinnene god tur til Sydpolen!

http://ut.no/article/page/view/1.7027894

Kilde: Wikipedia.

Stemningsmusikk på Svalbard

Her følger litt stemingsmusikk fra Nora Brockstedt, en kjent og kjær folkeartist!

"Voi, Voi, høyt oppi fjellet..."

http://www.youtube.com/watch?v=gvPieP0mys4&feature=related

Living in Longyearbyen- litt fra mine første møter med byen 78 grader Nord.

Den Høy-Arktiske Reinen

(Rangifer tarandus platyrhynchus)

Dette er Svalbard-reinen, og den er eksklusiv for Svalbard. Svalbardreinen skiller seg ut fra andre reinsarter, med sine korte ben, hvite pels og runde form. Svalbardreinen ble fredet i 1925, og nå forekommer det kun regulert jakt og felling av ca 200 dyr i året. Den tilhører den Høy-Arktiske reinarten og er en av verdens nordligst levende plante-etere. På Svalbard er kun 6-7% av landarealet dekket av vegetasjon, det finnes ikke busker eller trær og plantelivet har kort vekstsesong. Reinen på Svalbard sees i små flokker på 1-6, både på tundraen og på visitt i Longyearbyen. Dette bildet er tatt rett utenfor Huset hvor jeg bor og jobber.

Jeg hørte en morsom notis om Svalbard-reinen forleden, visstnok tygger de bare på høyre siden i munnen, hvilket resulterer i nedslitte tenner etter ca 10 års tid. Da ville det kanskje vært logisk å bytte til venstre side, men nei- da slutter altså reinen å innta mat. Noe spesielt, men mor natur har rom for alle typer, Høy-Arktiske eller ei!

Limousin i LongyearbyenPick your choice!
Limousin eller snøscooter...!


Karlsvogna... nei, jeg mener kebabvogna!!!
"Der det finnes kebab er et sikkert tegn på sivilisasjon..!"
Personlig spiser jeg ikke kebab, men om jeg skulle begynne med det i løpet av mitt opphold på Svalbard er det godt å vite at de har take-away....


Longyearbyens handlegate!
Her finnes sportsbutikker, Nordpolet, taxfree, SvalBar, matbutikk, "Bruktikken", bespisningsteder som Kroa, Karls-berger Pub, Mariann-riggen, hotell og overnatting, apotek og ellers det man behøver for en "overvintring".

Isbjørn
(Ursus Maritimus)

Det finnes ca. 3000 isbjørn på Svalbard, dvs. i overkant èn bjørn pr. innbygger. Isbjørnen er det største landlevende rovdyr i verden. Isbjørnen ble totalfredet i 1973, og er beskyttet av den internasjonale isbjørnavtalen. Denne avtalen ble tiltrådt av alle land som har isbjørn ( Norge, Grønland, Canada, USA). Det er kun lov å skyte bjørn på Svalbard i nødverge, og da på minimum 50 meters hold. En isbjørn kan bevege seg i 30 km timen over kortere avstander... Stort sett er isbjørnen nysgjerrig, men man skal behandle den som truende i alle tilfeller. Det er ikke tillatt å bevege seg utenfor Longyearbyen uten rifle eller varslepistol.

Foreløpig eneste isbjørnen jeg har støtt på, og den befinner seg på Svalbard Museet. Et veldig fint og gjennomført museum med god oversikt over Svalbards historie. Verdt et besøk!

http://www.svalbardmuseum.no/

Kvinner på Svalbard

I mine fridager forut jobb har jeg benyttet tiden til å gjøre meg kjent med Longyearbyen. Jeg har i den forbindelse oppsøkt Longyearbyen Folkebibliotek for å låne bøker om Svalbards historie. Her er en imponerende samling og arkiver om Svalbard. Jeg stod og myste lenge på utvalget i hyllene og hadde vanskelig for å velge mellom Ingstad, Amundsen, Nansen; kulldrift, fangst og dyreliv. En meget hjelpsom bibliotekar, skar igjennom og gav meg to bøker hun mente ville være passende kaliber å varme opp med, nemlig "Kvinne i polarnatten" av Christiane Ritter, og "Første kvinne som fangstmann på Svalbard" av Fanny Woldstad.

Kart over Spitsbergen fra Christiane Ritters tid. Spitsbergen betyr for øvrig "Spisse berg".

Fanny Woldstad

Jeg leser allerde i førstnevnte bok, og her går det i overvintring for en tysk kvinne på 30-tallet, mens mennene er på revejakt. Møter med snøstormer, hvalross, lys, mørke, glede over naturen, men også angst over isolasjon og kulde går hånd i hånd. Kvinnene i begge bøkene må hanskes med et barskt klima, hvor det er kort om godene som mat og vitaminer, supplering av varer, frykten for å møte isbjørn eller å sne inne når mennene er på jakt. De er selvhjulpne og sterke, og går ikke av veien for å grave ut hytta eller ligge innne alene mens stormen herjer. Utfordringer som å spe på selkjøttet med ærfugl, eller å ikke bli for melankolsk når reven fanges i fellen er umulige å komme utenom. I tillegg til dette er det også sagn om draugen, klabautermannen og sjøormen å forholde seg til.

Jeg finner det svært interessant å lese beretninger om fangst og jakt fra en kvinnes perspektiv og jeg lar meg trekke tilbake i tid, her jeg ligger på min brisk og hører vinden ule om hjørnene samt bjeffing fra den belevne polarreven. I bøkene skildres naturen og klimaet elegant og detaljert, og jeg får et godt begrep om hva årstidskiftende innebærer- månesyke er ikke et ukjent fenomen i mørketiden. Her kjenner jeg meg godt igjen- den 28 feb. var det fullmåne, og jeg befant meg i et varmt og deilig rom på Radio Isfjord med en lang scooter-tur foran meg neste morgen. Allikevel holdt månen meg våken, den strålte ut og lot seg ikke overse. Har jeg blitt merket av den Arktiske naturen allerede?

I forhold til disse kvinnene som ankom Spitsbergen i selskinnssko og med reinsdyr-sovepose, med sine talglys og rasjoner av "godt smør og honning", er det kanskje egentlig ikke så store forskjellen i møtet med Arktisk i vår tid om man tar seg tid til å være her og føle på omgivelsene. Klart det er mere sivilisasjon i Longyearbyen, og stemningen bærer preg av kvinnehender- men ute i selve naturen er forholdene de samme.

Christiane Ritter skriver : " Hvorfor har roen i naturen rystet meg slik? Fordi den voldsomme stormen gikk foran? Kan vi virkelig bare leve intenst i motsetninger? Det er kanskje slik. En stille sang ville ikke gripe oss så sterkt hvis vi aldri hadde hørt èn kraftig. Vi mennesker er bare instrumenter, bare klangbunn for verdens melodi. Vi er ikke skapere, men bærere av ideene. Jeg forstår stadig bedre min mann "Man må være alene for å oppleve Arktisk!" Kanskje vil senere tiders mennesker dra inn i Arktisk, slik menneskene i bibelsk tid dro inn i ørkenen, for å finne tilbake til sannheten...."

Er det derfor jeg har søkt meg hit til Svalbard?

I linken under kan du lese om en moderne Fagnstkvinne som levde isolert ett år, hvor hverdagen bestod i å jage bjørn , hogge ved og tilberede ærfuglomeletter...

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/troms_og_finnmark/1.6164640

Driving a snowmobile for the first time.

På Svalbard er det et must med en lengre scootertur. På scooterryggen kommer man ut i felt og får oppleve vanvittig flotte landskap som ellers ville vært utenfor rekkevidde for den gjengse turist. Den snertne beltebilen frakter deg dit du skal, med forbehold. Det er mange flotte dagsutflukter fra Longyearbyen, f.eks til Barentsburg, båten i isen, Radio Isfjord og ellers ut i naturen. Husk at det er påbudt med rifle når du beveger deg utenfor Longyearbyen pga isbjørnfare. Vis respekt når du ferdes i de Arktiske strøk.

Snøscooterutleie er perfekt for en lang-weekend på gruppetur. I Longyearbyen er det opptil flere utleier. Inkludert i prisen følger dress, sko, hansker og hjelm samt den beskyttende finlandshetta som er et absolutt must for å unngå frostskader i fjeset. Min erfaring med hjelm er at det lett kan dugge og froste på skjermen, og man blir da tvunget til å skyve opp denne for å se, det kan fort bli veldig kaldt når man kjører i 100 km timen og legger til motgående vind. Derfor er det lurt å utstyre seg med en skikkelig bra ansiktsdekkende finlandshette med pustehull til munnen og gjerne ekstra goggles. Husk også et lag med kuldekrem og gjerne silkehansker under yttervottende. Scooteren har som oftest varme i håndtakene så du fryser ikke på hendene under kjøring, men ved pauser kan man fort bli kald. Et tips her er å danse Isbjørn-dansen, det vil si å jage hverandre i ring rundt scooterne...

Noen velger en litt mere fancy design på scooteren sin enn andre, men det viktigste er at du er komfortabel med å kjøre den. Det skal ikke være for hardt å styre rattet, men man lærer seg bedre teknikker etterhvert som i alle andre "sporter". Feks skal man ikke bare trekke rattet til en side når man svinger, men også skyve det vertikalt. Utnytt kraften! Når det går fort kan det bli dårlig sikt pga at vedkommende foran deg blåser opp snøen, men følg sporene i snøen og husk å holde avstand. Ved gradering opp eller ned er det viktig å slakke farten for å få god oversikt. Å lene seg i svingene for å unngå et velt kan føles skummelt i begynnelsen, men det er i grunnen samme prinsippet som ved å ri en hest. Sitt løst og ledig, ikke anspenn deg og følg rytmen!





Jeg fikk kjørt både fort, sakte, svingete, i løssnø, over isbreer, bekkelag og fjorder og opp bratte bakker og ned stup.. I begynnelsen satt jeg anspent, men så fort jeg fulgte rytmen gikk det veldig greit. Hadde et lite tilbakefall i trygghets-følelsen etter å "ha blitt kastet av hesten" tre ganger ved passering av skavler. Jeg ble rett og slett bitt av "Skavl-skrekk", et fenomen jeg var alene om å støte borti på denne turen... Da er det bare å konfrontere frykten, og øve seg på å kjøre over skavler uten å la panikken og frykten for å velte ta over. Etter litt moralsk støtte fra turleder var jeg igjen oppe på hesteryggen, og jeg gleder meg til neste tur ut i felt.

Love for the Nature

Ser du hjertet i isen? A broken heart...

Selv de tøffeste gutta gir kjærlig omsorg til våre vakre firbente venner.

Ser du hjertet i breen?

Husets Hybel-kaniner

Utsikt fra Huset.

Huset ligger i høyden for seg selv...

Christian Rot, lekkert antrukket i frakk, nyinnkjøpt pelslue for anledningen, skatesko og ikke minst en handlepose fra Svalbard-butikken med fersk frokost til det noe spartanske hybel-kjøkkenet.



Skrot på besøk på mitt rom, ivrig lesende i Svalbard boken "Med røtter i permafrost" av
Synnøve Haga. Av mangel på skapplass kan rommet mitt lett forveksles med et showrom ifølge Christian...

Bilder fra ekpedisjon på Svalbard med scooter, tre dager, 66 mil.

Sleden er pakket og klar med the essentials som bensin, frosne brødskiver, varmt vann og ikke minst rifle...

To vakre hunder holder vakt utenfor "Båten i isen" som ligger i Tempelfjorden.

Båten i isen i Tempelfjorden. Her kan man overnatte, og faktisk også gifte seg.

Fangstmannshytta, endelig var vi fremme etter en strabasiøs ferd. Andrè møtte oss der med ny oppakning mat, vin og soveposer.

Merkverdig Mars-landskap! Ikke rart NASA har utplassert forskningsstasjoner på Svalbard.

En liten hvilepause etter halv dag, ca 10 mil igjen til fangstmannshytten vi skulle overnatte i denne kvelden.

Fullmånen møtte oss ved ankomst Radio Isfjord. Flott bevertning, champagne ventet i biblioteket før en bedre middag.

Ivar dokumenter underveis.

En av scooterne behøver litt ekstra oppmerksomhet og vi stod værfast på isen ca en time. Senere ble vi ytterligere forsinket i Svea-gruven da en bensin-kanne ble forvekslet med en kanne parafin. Men vi var ved godt mot!

Gjengen!
Vi får instrukser av Ivar.

Vi tok noen raster underveis for utsikt og oppvarming av frosne lemmer

Oppstart kl 07.00 om morgenen fra Radio Isfjord. En deilig dag på 26 mil venter oss.

Nydelig lys og blå-toner.

På toppen !

Gutta foran en fangstmannshytte vi kjørte forbi underveis.

Ivar, vår fantastiske friluftselskende turleder! Denne turen var helt unik takket være deg og din guide ekspertise!

Vakre fjell.